Mindfulness

Mindfulness oversettes på norsk med "oppmerksomt nærvær", "tilstedeværelse" eller "bevisst oppmerksomhet".

For meg betyr det:

Å være til stede 

    i her og  nå 

        med alt som er 

           med en aksepterende holdning.

Kort sagt "å være med det som er". Det innebærer også å være med det ubehagelige. Når jeg først lærte meg å tillate ubehagelige følelser og kjenne på de, fremfor å skyve eller forklare de bort, åpnet seg en ny verden. Denne verden heter å ha et valg. 

En vismann ble sport, hvorfor han var så avslappet til tross for at han hadde så mye å gjøre. Han svarer:

”Når jeg står så står jeg, når jeg sitter så sitter jeg, når jeg går så går jeg, når jeg spiser så spiser jeg, når jeg snakker så snakker jeg...”

”Der er det vi også gjør, men hva gjør du utover det?”

”Når jeg står så står jeg, når jeg sitter så sitter jeg, når jeg går så går jeg, når jeg spiser så spiser jeg, når jeg snakker så snakker jeg...”

De som spør litt utålmodig: ”det gjør vi også!”. ”Nei, det gjør dere ikke, når dere sitter da står dere allerede, når dere står da går dere allerede, når dere går da er dere allerede fremme!”

Denne lille historien forteller oss noe om våre vaner: vi beveger oss stortsett med våre tanker enten i fortiden eller i fremtiden i form av bekymringer eller planlegging. Dette skjer ofte automatisk uten at vi er klar over det. Med å være opperksom på det skaper vi en åpning hen til det nåværende øyeblikket. Øyeblikket som kan selvsagt også innebære en aktuel bekyrming. Øvelsen er å se den, være litt med den og la være og reagere umiddelbart. Det finnes et lite mellomrom. Da unnlar vi å durke (u)vaner. Klarer vi å stoppe opp, skifte fokus innover og observere hva vi egentlig holder på med - da er vi i øyeblikket. Vi griper øyeblikket uten å holde den fast. Det kan (må ikke) resultere i: "så  deilig - jeg vasker kopper!"

Det vi øver med mindfulness treningen - og det er en trening, vi trener oppmerksomhetsmuskelen - er å være tilstede i våre liv akkurat nå. Det handler ikke om å oppnå noe bestemt eller å bli en annen, men gjennom aksept og vennlighet være der jeg uansett allerede er. Jeg er mindful når jeg er bevisst på hva jeg gjør.

Det finnes syv innstillingsgrundlag for mindfulness som Jon Kabat-Zinn henviser til.

• ikke vurdere eller dømme
• å være tålmodig
• å ha et åpent sinn
• å ha tillit
• ikke å strebe etter noe
• å være aksepterende
• å gi slipp

Det er en god start å anvende disse grunninstillingene hos en selv. Gjør vi det mot oss selv gjør vi det automatisk også mot andre. 

Ikke vurdere eller dømme

"Når vi utøver mindfulness, er det viktig å erkjenne bevissthetens tilbøyelighet til å dømme og vurdere så snart denne viser seg, og straks se ting i et større perspektiv. I stede for å holde fast ved vurderingen eller dommen kan du forholde deg som et upartisk vitne til det du opplever ved å minne deg selv om at du etter beste evne bare skal iaktta det som skjer, inkludert dine reaksjoner på det som skjer. Når du oppdager at bevisstheten din dømmer, skal du ikke nødvendigvis få den til å slutte med det. Det eneste du skal gjøre, er å være oppmerksom på at den gjør det."

Fra "Livets katastrofer", Jon Kabat-Zin

Å være tålmodig

Øv tålmodig, senk tempoet.

"En utålmodig høne har lagt noen egg. Hun er veldig ivrig på å se kyllingene. Hun snur på eggene stadig vekk og betrakter og undersøker dem fra alle kanter. Hun får aldri se noen kyllinger. En annen høne legger osgså egg og klekker ut tålmodig. I disse eggene utvikler seg kyllinger som vil klekke en dag. Denne høne vil få se akkurat det hun ønsket seg."

Fra "Die 4 Saeulen der Achtsamkeit", Bhante Henepola Gunaranatana 

....og når du er utålmodig, legg merke til at du er det.....

Å ha et åpent sinn

 "Øyeblikkets rikdom er selve livets rikdom." 

Å bevare et åpent og friskt sinn, med en velvilje og nysgjerrighet ovenfor det som vil vise seg.
Å se det enestående i det alminnelige. Et åpent sinn - et barnlig sinn: å ha en vilje til å se alt som om vi så det for første gang.
Et eksperiment i hverdagen:
Neste gang du ser en du kjenner, kan du spørre deg selv om du ser vedkommende med friske øyne, slik han eller hun virkelig er, eller om det du ser, er en refleksjon av din egen bevissthet og dens tanker om dette mennesket. Prøv det med barna dine, partneren din, venner, kolleger eller med hunden eller katten.

Fra "Livets katastrofer", Jon Kabat-Zin